Tucho skjuler seg bak pseudo-subtiliteter og skader Vatikanets autoritet - Martin Mosebach
Han forklarer at tradisjonen er selve kjernen i kirken, ikke en "byrde". Som et resultat av Novus Ordo ser Mosebach en "protestanisering" og "demokratisering" av ritualet.
Resultatet er at det i Tyskland "ikke lenger er noen forskjell mellom kirkesamfunnene i trosspørsmål".
På mange nattverdbord er krusifikset erstattet av en mikrofon "som får prestens stemme til å gi ekko helt inn i det fjerneste hjørne, slik at ingen glemmer ham" [ikke akkurat et tegn på "demokratisering"], mens i den romerske messen "forsvinner presten som person" [en sann "demokratisering"].
Mosebach forklarer også at trosforklaringen burde finne sted utenfor liturgien, mens det i dag ikke skjer i det hele tatt. Derfor har tyskerne som deltar i nattverden bare en vag kjennskap til trosbekjennelsen.
Ideologene som presset på for Novus Ordo ønsket å fremme "massenes tilgang" til liturgien, men dette håpet har blitt knust ettersom "massene" har løpt sin vei: "Oppgivelsen av religiøs praksis begynte med endringene etter Det annet Vatikankonsil, fordi messen endelig hadde mistet sin tiltrekningskraft."
For Mosebach følger Frans' homoseksuelle propagandastykke "Fiducia supplicans" den "dårlige praksisen som allerede ble brukt i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil". Den blander brudd og tradisjon, samtidig som den hevder at Kirkens lære forblir "intakt".
Mosebach analyserer at Tucho skjuler seg bak "pseudo-subtiliteter", som oppfinnelsen av "ulike klasser av velsignelser", og konkluderer med at visse "utspekulerte taktikker" er spesielt skadelige for pavestolens autoritet.
Bilde: Martin Mosebach © Das Blaue Sofa / Bertelsmann, CC BY-ND, AI-oversettelse
